Ofte stilte spørsmål

Bartekampen er Prostatakreftforeningens kampanje for å bidra til forskning og spre kunnskap om prostatakreft. En rekke kjente personligheter har «mannet seg opp» i kampen mot Norges største kreftsykdom. Kampanjen lanseres for første gang i Norge i september 2021.

Inntektene fra Bartekampen går til forskning på prostatakreft og kunnskapsformidling for bedre diagnostisering og behandling. Prostatakreftforeningen er medlem av Innsamlingskontrollen (IK) i Norge. IK gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det oppgitte formålet.

Movember er en egen stiftelse som ble opprettet i Australia i 2003. Prostatakreftforeningen har tidligere samarbeidet med denne stiftelsen om Movember-aksjonen. Bartekampen er en norsk aksjon og midlene går til forskning på prostatakreft.

Refleks for 30,-
Pins til for 50,-
Armbånd for 100,-

Artiklene selges av lokallag over hele landet, og kan også bestilles her. I tillegg selges armbånd og pins hos Riis Bilglass og pins hos Comfyballs.no.

Prostata er en kjertel på størrelse med en valnøtt og ligger som en tykk ring rundt den første delen av urinrøret, rett under blæren. Kjertelen utskiller noen av stoffene som inngår i sædvæsken.

Prostatakreft kan deles inn i ulike stadier:

I første stadium er sykdommen lokal; svulsten vokser bare innenfor selve prostata.

Neste stadium er regionalt, det vil si at svulsten har vokst inn i nærliggende organer som blære, sædleder, urinrør og endetarm, eller den har spredt seg til lymfeknutene i bekkenet. Det er først når svulsten har spredd seg at du vil oppleve symptomer. Hvis prostatakreft gir vannlatingsvansker, er det ofte et resultat av at den er langtkommen, og hos mange av disse pasientene vil det være tegn til spredning. Når symptomene merkes er det en kjensgjerning at det er for sent å helbrede pasienten.

Tredje stadium er når kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, for eksempel til skjelettet.

Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder og arv, hormoner, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Hvorfor prostatakreft oppstår er fortsatt uklart. Alder, arv, hormoner, kosthold, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å ha betydning for utviklingen av sykdommen. Vi vet at menn som har nære slektninger med prostatakreft har en større risiko.

Alle menn kan få prostatakreft. Ca. 10 % av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder, kan det peke mot arvelig disposisjon. Hyppigheten stiger med alderen, men stadig yngre menn rammes av prostatakreft.

Prostatakreft gir som regel ingen symptomer i starten. Hos de fleste menn utvikler prostatakreft seg langsomt. Det kan ta mange år før svulsten gir symptomer eller eventuelt sprer seg.

Prostata er en kjertel som ligger under blæren, blir større med alderen og trykker på urinrøret. Merk at forstørrelse av prostata i seg selv ikke er kreft. Mange eldre menn opplever at vannlatingen gradvis forandrer seg.

Når man merker vannlatingstrangen kan man ikke holde seg så lenge som før. Strålen er heller ikke så kraftig som før.

Først når kreften påvirker urinavløpet vil det merkes symptomer som ligner på de som oppstår ved godartet forstørrelse av prostata:

  • Treg vannlating
  • Tynn og svak urinstråle
  • Problem med å tømme urinblæren fullstendig.

 

Andre symptomer
Blod i urinen og blærebetennelse er vanligvis tegn på sykdom i urinblæren, men kan også (sjeldent) skyldes kreft i prostata.
Blod i sæden sammen med stadig mindre sædmengde kan ha sammenheng med prostatakreft, men skyldes ofte andre forhold.

Smerter ved endetarmen og mellomkjøttet (perineum) samt forstoppelse kan forekomme.

Når prostatakreft sprer seg kjennes ofte smerte fra ryggen, bekkenet eller hoftene.
Symptomer ved spredning
Om prostatakreft har spredt seg til andre organer kan det oppstå symptomer som:

  • Smerter i ryggen og skjelettet
  • Nevrologiske symptomer som følge av at en svulst trykker på nerver og nerverøtter
  • Tretthet og vekttap
 
Vær oppmerksom på at godartet forstørrelse av prostata, betennelsesreaksjoner i prostatakjertelen og urinveisinfeksjoner kan gi symptomer som ligner prostatakreft. Nedbrytende skjelett- og leddsykdommer kan gi symptomer som ved spredning til skjelettet.
 
Gå til legen dersom du har symptomer
Symptomene behøver ikke være tegn på kreft, men du bør uansett ta de alvorlig. Ta kontakt med din lege for å få gjort en undersøkelse. Husk at det er best å bli behandlet så tidlig som mulig.

Om du har fått påvist prostatakreft og behandlingen har som mål å helbrede sykdommen vil du få valget mellom ulike behandlingsalternativer. Sammen med legen skal du komme fram til hva som er best for deg. Å ta dette valget kan være krevende.

De vanligste behandlingsmetodene som du sannsynligvis får valget mellom er:

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling
  • Cellegift
  • Aktiv overvåking

 

For mer om behandling se

https://prostatakreft.no/valg-av-behandling/

Screening er en masseundersøkelse der man inviterer alle i en bestemt gruppe (som oftest alder og/eller kjønn) til en undersøkelse. Hensikten er å oppdage krefttilfeller eller forstadier til kreft så tidlig som mulig. Per i dag har vi ikke screening av prostatakreft i Norge. Det er derfor viktig at menn over 45 år tar ansvar for egen helse, og tar en PSA-test hos sin fastlege.

Den europeiske urologiforeningen (EAU) krever at det innføres nasjonale PSA-screeningsprogram. Prostatakreftforeningen stiller seg bak dette kravet og vil gå i dialog med norske helsemyndigheter. Forskning gjennomført av Universitetet i Gøteborg viser at antallet dødsfall minsker med opptil 30 prosent ved hjelp av masseundersøkelse av PSA. Et nasjonalt program for PSA-testing er et helt nødvendig tiltak for å redusere dødstallene.

PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet og kan tas av fastleger når pasienten ønsker det. Dersom man har prostatakreft, vil mengden av PSA-enzymet i blodet som regel øke. Noen har et naturlig høyere eller lavere nivå av PSA-nivå i blodet. Det er derfor viktig å sammenligne blodprøver over tid.

Prostatakreftforeningen ønsker at alle menn etter fylte 45 år, gis tilbud om PSA-test for å fastsette en referanseverdi, en såkalt «Base-line» PSA. For familier som er arvelig belastet, ønsker foreningen at PSA-test foretas årlig allerede fra 40-års alder.

En raskt stigende PSA kan tyde på et problem med prostata, som for eksempel:

– Prostatakreft

– Betennelse i urinveien

– Godartet forstørret prostata

Den europeiske urologiforeningen (EAU) krever at det innføres nasjonale PSA-screeningsprogram. Prostatakreftforeningen stiller seg bak dette kravet og vil gå i dialog med norske helsemyndigheter. Forskning gjennomført av Universitetet i Gøteborg viser at antallet dødsfall minsker med opptil 30 prosent ved hjelp av masseundersøkelse av PSA. Et nasjonalt program for PSA-testing er et helt nødvendig tiltak for å redusere dødstallene.

Prostatakreftforeningen er en pasientforening for personer som er eller har vært rammet av prostatakreft. Foreningen har 24 lokallag og nærmere 3500 registrerte medlemmer.

En av de viktigste oppgavene for Prostatakreftforeningen er å påvirke myndigheter og helsevesenet slik at menn som rammes av prostatakreft er sikret best mulig diagnostisering, behandling og rehabilitering.

Tidlig oppdagelse gjennom masseundersøkelse av PSA er vårt hovedbudskap. Tidlig oppdagelse er en absolutt nødvendighet for å få redusert antallet menn som dør etter prostatakreft. Vi ønsker økt fokus på menns helse og livskvalitet.

Del på sosiale medier

Facebook
Twitter
LinkedIn