Arvelighet

Nære slektninger med prostatakreft gir økt risiko for å utvikle sykdommen, det samme gjelder nære slektninger med brystkreft og eggstokkreft.

Kosthold og livsstil

Resultatene er ikke entydige, men en del forskning tyder på at overvekt kan gi økt risiko. Enkelte studier antyder også at høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og lavt inntak av grønnsaker kan være forbundet med økt risiko.

Alder

Risikoen for å få prostatakreft øker med alderen. Medianalderen er 70 år, men i de senere årene har antallet tilfeller blant menn mellom 45 og 70 år økt betydelig.

Hva er symptomene på prostatakreft?

Hos de fleste menn utvikler prostatakreft seg langsomt, og det kan ta mange år før svulsten gir symptomer og eventuelt sprer seg. Derfor er det viktig å ikke vente med å teste seg; tidlig testing kan bidra til å oppdage kreften før den utvikler seg for mye.

Med alderen blir prostataen større og begynner å trykke på urinrøret, og derfor er det en god del eldre menn som opplever at vannlatingen gradvis forandrer seg. Som regel er dette tegn på godartet forstørrelse av prostata, men det kan ligne de første symptomene på prostatakreft. Symptomene dukker først opp når kreften begynner å påvirke urinavløpet:

• Treg vannlating
• Tynn og svak urinstråle
• Problem med å tømme urinblæren fullstendig
• Andre, mer sjeldne symptomer på prostatakreft kan være:
• Blod i urinen og sæden
• Smerter ved endetarmen, mellomkjøttet, samt bekken og hofte
• Tretthet og vekttap

Symptomene behøver ikke være tegn på kreft, men du bør likevel ta kontakt med legen din for å få en undersøkelse. Husk at det er best å bli behandlet så tidlig som mulig.

Hva er prognosen for overlevelse ved prostatakreft?

Prostatakreft skiller seg fra alle andre krefttyper ved at overlevelsen ved tidlig oppdagelse ofte er svært god. Så mange som 95 prosent av alle som får diagnosen overlever i minst fem år. Etter 10 og 15 år er tallene lavere.

Dødeligheten av prostatakreft har i mange år vært stabilt i Norge, med omkring 1000 personer per år, men den relative dødeligheten synker grunnet bedre behandlinger. Det betyr at stadig flere av dem som får prostatakreft overlever. Mange blir helbredet av behandlingen. For de som ikke blir det, er det viktig å merke seg at dette er en kreftform som mange pasienter kan leve godt med i mange år.

Hvordan kan man behandle prostatakreft?

Om du har fått påvist prostatakreft og behandlingen har som mål å helbrede sykdommen vil du få valget mellom ulike behandlingsalternativer. Sammen med legen skal du komme fram til hva som er best for deg. Å ta dette valget kan være krevende.

De vanligste behandlingsmetodene som du sannsynligvis får valget mellom er:

• Kirurgi
• Strålebehandling
• Hormonbehandling
• Cellegift
• Aktiv overvåking

For mer om behandling se https://prostatakreft.no/valg-av-behandling/

Hvem får prostatakreft?

Alle menn kan få prostatakreft. Ca. 10 % av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder, kan det peke mot arvelig disposisjon. Hyppigheten stiger med alderen, men stadig yngre menn rammes av prostatakreft.

Om prostatakreft

Prostatakreft oppstår når cellene i prostata begynner å vokse unormalt og ukontrollert. Med rundt 5500 nye tilfeller årlig er prostatakreft den kreftformen som rammer flest personer i Norge.
Årsakene til prostatakreft er ikke klare, men vi vet at noen faktorer kan gi økt risiko:

Arvelighet: Nære slektninger med prostatakreft gir økt risiko for å utvikle sykdommen, det samme gjelder nære slektninger med brystkreft og eggstokkreft.

Kosthold og livsstil: Resultatene er ikke entydige, men en del forskning tyder på at overvekt kan gi økt risiko. Enkelte studier antyder også at høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og lavt inntak av grønnsaker kan være forbundet med økt risiko.

Alder: Risikoen for å få prostatakreft øker med alderen. Medianalderen er 70 år, men i de senere årene har antallet tilfeller blant menn mellom 45 og 70 år økt betydelig.

Symptomer

Hos de fleste menn utvikler prostatakreft seg langsomt, og det kan ta mange år før svulsten gir symptomer og eventuelt sprer seg. Derfor er det viktig å ikke vente med å teste seg; tidlig testing kan bidra til å oppdage kreften før den utvikler seg for mye.

Med alderen blir prostataen større og begynner å trykke på urinrøret, og derfor er det en god del eldre menn som opplever at vannlatingen gradvis forandrer seg. Som regel er dette tegn på godartet forstørrelse av prostata, men det kan ligne de første symptomene på prostatakreft. Symptomene dukker først opp når kreften begynner å påvirke urinavløpet:

• Treg vannlating
• Tynn og svak urinstråle
• Problem med å tømme urinblæren fullstendig
• Andre, mer sjeldne symptomer på prostatakreft kan være:
• Blod i urinen og sæden
• Smerter ved endetarmen, mellomkjøttet, samt bekken og hofte
• Tretthet og vekttap

Symptomene behøver ikke være tegn på kreft, men du bør likevel ta kontakt med legen din for å få en undersøkelse. Husk at det er best å bli behandlet så tidlig som mulig.

Prognose

Prostatakreft skiller seg fra alle andre krefttyper ved at overlevelsen ved tidlig oppdagelse ofte er svært god. Så mange som 95 prosent av alle som får diagnosen overlever i minst fem år. Etter 10 og 15 år er tallene lavere.

Dødeligheten av prostatakreft har i mange år vært stabilt i Norge, med omkring 1000 personer per år, men den relative dødeligheten synker grunnet bedre behandlinger. Det betyr at stadig flere av dem som får prostatakreft overlever. Mange blir helbredet av behandlingen. For de som ikke blir det, er det viktig å merke seg at dette er en kreftform som mange pasienter kan leve godt med i mange år.